Store praktbøker om kulturhistorie er en egen sjanger. De skal være vakre å bla i, verdige som gave og gjerne ligge på stuebordet. Spørsmålet er alltid om de også gir leseren ny kunnskap. Den nye boken om norsk opera- og ballethistorie lykkes bare delvis.
Billedmaterialet
Det beste med boken er bildene. Kostymeskisser, scenefotografier og programhefter fra over hundre år gir et levende inntrykk av hvordan scenekunsten har sett ut. Mange av bildene har jeg aldri sett før, og bare de gjør boken verdt å låne på biblioteket.
Historien
Teksten forteller om de lange årene da Norge manglet egen opera, om enkeltpersoner og ildsjeler, og om veien fram til en nasjonal institusjon. Her savner jeg mer analyse. Fortellingen er ofte en rekke navn og premierer, og de store spørsmålene om hvem kunsten var for, og hvem som betalte, blir liggende.
Hvem er den for?
For den som allerede er interessert, er boken en flott oversikt å ha i hylla. For studenter og fagfolk blir den for overflatisk alene, men den er et godt utgangspunkt for videre lesning.
Vurdering
Storslått og vakker, men med en tekst som ikke helt løfter seg. Kjøp den for bildene, les den for oversikten, og let andre steder etter dybden.
