Mange konserter, plater og festivaler i Norge blir til fordi noen har skrevet en god søknad. Støtteordningene er mange og spredt på stat, fylke, kommune og private fond. Denne guiden gir deg kartet: hvor du kan søke, hva de ulike ordningene er ment for, og hvordan du skriver en søknad som er lett å si ja til.
Landskapet i korte trekk
Offentlige kulturmidler fordeles på flere nivåer. Staten finansierer institusjoner og nasjonale ordninger, fylkeskommunene har regionale ordninger og kommunene støtter lokale lag, arrangører og kunstnere. Ved siden av kommer fond som forvalter vederlag fra musikkbruk, og private stiftelser.
Hvor mye som er tilgjengelig, avgjøres i stor grad av budsjettene. Kulturbudsjettet forklart viser hvordan pengene fordeles fra statsbudsjettet og nedover.
Kulturrådet og Norsk kulturfond
Kulturrådet er den viktigste statlige forvalteren av støtte til kunst og kultur. Gjennom Norsk kulturfond og andre ordninger kan musikere, ensembler og arrangører søke støtte til blant annet:
- innspilling og utgivelse av musikk
- konsertproduksjon og turneer
- bestillingsverk og nye prosjekter
- konsertarrangører og festivaler
- utvikling av kunstnerskap over tid
Kulturrådet forvalter også Statens kunstnerstipend, som gir stipend til kunstnere, og Fond for lyd og bilde, som støtter produksjon av blant annet innspilt musikk. Ordningene endres fra tid til annen, og hver har egne kriterier og frister. Les alltid den gjeldende utlysningen på Kulturrådets nettsider, og bruk søknadsportalen derfra.
Fond for musikere og opphavere
En del av vederlagene som kreves inn når musikk brukes, går tilbake til fond som deler ut midler til musikere og opphavere. Fond for utøvende kunstnere er et av de mest brukte for frilansere, med støtte til konserter, innspillinger og prosjekter. Også organisasjonene rundt TONO, GRAMO og kunstnerorganisasjonene har stipend- og støtteordninger.
For frivillige musikklag finnes egne ordninger, blant dem Frifond og Musikkutstyrsordningen, som kan gi penger til aktivitet og til instrumenter og utstyr. Kriteriene står på ordningenes egne sider.
Fylke og kommune
Fylkeskommunene har ofte støtte til regionale prosjekter, arrangører og talentutvikling. Kommunene har gjerne kulturmidler til lag, foreninger, arrangementer og enkeltkunstnere. Ordningene er ofte mindre enn de statlige, men konkurransen kan også være mindre.
- Søk på kommunens og fylkeskommunens nettsider etter «kulturmidler», «prosjektstøtte» eller «kunstnerstipend».
- Ring kulturkonsulenten før du søker. Det er det mange glemmer, og det er ofte det som gjør søknaden bedre.
- Lokal forankring teller. Vis hvem i området som får glede av prosjektet.
Stiftelser og private fond
Sparebankstiftelser, legater og private fond gir betydelige summer til kultur, særlig til tiltak med lokal tilknytning eller allmennyttig formål. Mange har ett eller to søknadsvinduer i året. Legatsøk og stiftelsenes egne nettsider er gode steder å begynne.
Private givere legger ofte vekt på synlighet og samfunnsnytte. Vis tydelig hvem prosjektet når, og hvordan bidraget blir kreditert.
For arrangører og festivaler
Arrangører kan søke drift- og prosjektstøtte både statlig og regionalt. For festivaler finnes egne ordninger med strenge krav til budsjett, program og egeninntekter. Hvordan en slik søknad bygges opp, går vi gjennom i Festivalstøtte: slik søker du.
Skolekonserter og Den kulturelle skolesekken er ikke støtteordninger for musikerne, men oppdrag som finansieres offentlig. De kan likevel være en viktig del av økonomien. Se Skolekonserter: slik får musikere oppdrag i skolen.
Slik skriver du søknaden
En saksbehandler leser mange søknader. Den som forstår prosjektet ditt etter første avsnitt, er allerede på din side.
Byggesteinene
- Prosjektet i én setning. Hva skal skje, hvor og når?
- Kunstnerisk begrunnelse. Hvorfor er dette viktig, og hvorfor er det deg som skal gjøre det?
- Målgruppe. Hvem skal høre musikken, og hvordan når du dem?
- Budsjett. Realistisk, spesifisert og med honorar til alle medvirkende.
- Finansieringsplan. Hvilke andre kilder har du søkt, og hva er egeninntektene?
- Tidsplan. Når skjer hva, fra planlegging til rapport?
- Vedlegg. Lydfiler, kort CV og bekreftelser fra samarbeidspartnere.
Vanlige feil
- Søknaden beskriver kunstneren, ikke prosjektet.
- Budsjettet går ikke opp, eller honorarene er satt urealistisk lavt.
- Søknaden passer ikke ordningens formål.
- Vedleggene mangler eller er for lange.
Be gjerne en kollega lese søknaden før du sender. Kan de forklare prosjektet tilbake til deg etter to minutter, er du på rett vei.
Planlegg søknadsåret
De fleste prosjekter trenger penger fra flere kilder, og fristene ligger spredt gjennom året. Lag en enkel oversikt med frist, ordning, beløpet du søker om og når du kan vente svar. Da ser du tidlig om finansieringen henger sammen, og du unngår å binde deg til datoer før pengene er på plass.
- Start med de største ordningene, fordi andre givere ofte spør om de er søkt.
- Gjenbruk prosjektbeskrivelsen, men tilpass den til hver ordnings formål.
- Ha en plan for et nedskalert prosjekt hvis du får mindre enn du søkte om.
Etter svaret
Får du ja, les tilsagnsbrevet nøye. Det står hva pengene kan brukes til, når de utbetales og hva du må rapportere. Endrer prosjektet seg, ta kontakt før du endrer planene.
Rapporten er ikke bare en formalitet. En ryddig rapport med regnskap, publikumstall og noen ord om hva som fungerte, gjør det lettere å få støtte neste gang. Ta vare på bilag, avtaler og presseklipp underveis, så slipper du å lete etter dem når fristen nærmer seg.
Får du nei, er det sjelden en dom over kunstnerskapet. Mange ordninger har langt flere søknader enn de kan innvilge. Be om en begrunnelse der det er mulig, juster og søk på nytt. Tålmodighet er en del av yrket, også i søknadsskrivingen.
Se også Den nye konserten for hvordan publikum og konsertformer endrer seg, og hva det kan bety for hvordan du beskriver prosjektet ditt.