Digitale blåseinstrumenter, ofte kalt EWI eller wind controller, har vært i omløp siden åttitallet. De siste årene har en ny generasjon gjort dem billigere, lettere og mer tilgjengelige. Jeg lånte tre ulike modeller av kolleger og brukte dem i en måned: i stua, i øvingsrommet og på to jobber.
Hva er det egentlig?
Et digitalt blåseinstrument måler luftstrøm og trykk på munnstykket og sender signalet til en lydmodul eller en app. Fingersettingen ligner saksofon eller blokkfløyte, men lyden kan være hva som helst: fiolin, synthbass eller et helt strykeorkester.
Det som fungerer
- Stille øving. Med hodetelefoner kan du øve når ungene sover. For mange er det alene verdt prisen.
- Fleksibilitet på jobb. I et coverband kan én musiker dekke blåserrekke, strykere og synth.
- Inngangsport. For voksne nybegynnere er terskelen lavere enn med et akustisk instrument.
Det som skuffer
Respons og uttrykk er fortsatt langt unna et akustisk instrument. De små nyansene i ansatsen og klangfargen som gjør en saksofonist gjenkjennelig, forsvinner. Lyden blir pen, men ofte litt anonym. Batteritid og app-oppdateringer kan også skape stress rett før lydsjekk.
Hvem bør kjøpe?
Spiller du i band som trenger mange klangfarger, eller trenger du å øve stille, er et digitalt blåseinstrument et godt verktøy. Er målet å utvikle din egen tone, er det akustiske instrumentet fortsatt veien å gå. For mange av oss blir svaret begge deler.
Tips før kjøp
- Prøv flere modeller. Fingersetting og munnstykke varierer mye.
- Sjekk hvilke lyder som følger med, og hva ekstra lydbiblioteker koster.
- Ta med egne hodetelefoner og test forsinkelsen mellom blåsing og lyd.
